Judith Vogt
Judith Vogt | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mars 1929[1] (95 år) | ||
Beskjeftigelse | Statsviter, skribent, statsstipendiat | ||
Ektefelle | Johan Vogt (1960–1991)[1] | ||
Nasjonalitet | Norge |
Judith Anni Lichtenstein Vogt (født 1929[2][3][4] i Düsseldorf) er en dansk og norsk statsviter, skribent og statsstipendiat.
Foreldrene var kapellmester og musikksjef for Cullberg-balletten Hans Grossmann (1902–53) og Marga Kaphan (1903–2000).[3] Hun er født i Düsseldorf, en jødisk familie, og flyktet første gang i 1933 med sine foreldre fra Tyskland til København. I 1943 flyktet familien videre til Sverige. Hun vendte tilbake til Danmark etter krigen, og tok statsvitenskapelig embedseksamen i 1956.[5][3] Torkel Brekke skriver at flukten preget henne resten av livet.[6] Etter at hun i 1960 giftet seg med Johan Vogt,[4] bosatte hun seg i Norge. Hun flyttet tilbake til Danmark som enke.[7]
Hennes virksomhet har dreiet seg om mediemanipulasjon/billedpropaganda, og hun har studert, forelest og skrevet om antisemittisme og antisionisme i middelalderkatolsk, sovjetisk, nazistisk, arabisk og iransk billedpropaganda.[5][8] Vogt samlet og analyserte antisemittisk materiale inkludert malerier, tegninger og karikaturer.[6][9] Hun har på oppfordring fra Simon Wiesenthal gjort research for en vandreutstilling om antisemittisme i USA, et arbeid som førte til boken Som sort så rød (1990). Hennes samling på 6 000 antisemittiske karikaturer befinner seg i dag i Det Kongelige Bibliotek, København.
Hun ble statsstipendiat i 1992.[10] Hennes biografi om morens og sitt eget liv, fra 2004, speiler liv sett i lys av jødenes historie i Europa i det 20. århundre og den tapte generasjon etter første verdenskrig.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]- Historien om et image : antisemitisme og antizionisme i karikaturer. København: Samlerens forlag / Oslo: Cappelen, 1978. Dansk tekst. ISBN 82-02-04184-8
- Billedet som politisk våben. C.A. Reitzel / Cappelen, 1988 ISBN 82-02-11266-4
- Som sort – så rød : en billed-dokumentation . C.A. Reitzel / Cappelen, 1990 ISBN 82-02-12903-6
- Symbolernes verden : et strejftog i den lange folkebevidsthed. 2 bind. C.A. Reitzel, 1993. ISBN 82-02-14052-8
- Jødens ukristelige image : et studie i katolsk billedmageri. København: C.A. Reitzel, 1996 ISBN 87-7876-011-9
- Gud fader bevares : hvad er det dog vi siger? : et skævt blik på levn fra fortids tro og overtro, skik og uskik. København: C.A. Reitzel, 1998 ISBN 87-7876-091-7
- Der er heller ikke noget nyt under månen : en mosaik om magtens sødme. København: C.A. Reitzel, 2000 ISBN 87-7876-192-1
- Den store illusion : religion og politik. København: C.A. Reitzel, 2002 ISBN 87-7876-282-0
- Spaniens fascination : en tidsrejse. København: C.A. Reitzel, 2003. ISBN 87-7876-332-0
- En fremmed – på flugt gennem livet : fragmenter i mol og dur. København: C.A. Reitzel, 2004. ISBN 87-7876-377-0
- Hemmeligstemplet, Sverige bag facaden 1933-1945. København: C.A. Reitzel, 2006. ISBN 978-87-7876-483-6
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Judith Vogt - Deichman.no». deichman.no (på norsk). Besøkt 3. april 2024.
- ^ a b c Svendsen, Arnljot Strømme (29. juni 2022). «Johan Vogt». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 3. april 2024.
- ^ a b Studentene fra 1918. xx#. 1968.
- ^ a b «Boknyheter»; NTB 18.10.1900. Sitat: «Danskfødte Judith Vogt - gift med Johan Vogt som nylig rundet 90 år - har fullført tredje bind i trilogien om jødehat i karikaturen, i hovedsak billed-dokumentasjon fra nazistenes propaganda og fra Sovjetunionen fram til Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1985»
- ^ a b Torkel Brekke (14. mars 2024). «Da sionisme ble nazisme». www.aftenposten.no. Besøkt 3. april 2024.
- ^ Sundbø, Svein (2000). Johan Vogt. no#: Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650350.
- ^ Lars Roar Langslet. «Tobinds oppslagsverk om forståelse av symboler». Aftenposten, 25.11.1993
- ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Universitetsforl. ISBN 8200025241.
- ^ «STATSBUDSJETTET Mer til rock og jazz». Aftenposten, 5.10.1991